Kaffe er myteomspundet, og det finnes mange historier og myter om dens opprinnelse.
Etter oljen, er kaffe verdens nest mest eksporterte råvare (lovlige!). Flere land baserer sin økonomi på produksjon og eksport av kaffe.
Her ser vi på den kronologiske dokumentasjonen av viktige kafferelaterte historiske begivenheter:
Det er gjort arkeologiske funn i emiratene som bekrefter bruken av brent kaffe i Midt-Østen.
Medisinske dokumenter (Avvicenna og Rhazes) beskriver en terapeutisk bruk av kaffe.
Botaniker Prospero Alpino beskriver kaffeplanten og dens popularitet i Egypt.
Kaffe introduseres og utvikles i Europa ikke bare til medisinsk bruk, men også som en drikke.
1645
Åpningen av den første kafeen i Venezia, Italia.
1652
Åpningen av den første kafeen i London, England.
1672
Åpningen av den første kafeen i Paris, Frankrike.
1683
Åpningen av den første kafeen i Wien, Østerrike.
1690
Åpningen av den første kafeen i Hamburg, Tyskland.
- Eksport av kaffeplanten fra arabiske land til resten av verden.
- Nederlenderne eksporterer kaffeplanter fra Yemen til sine kolonier i Indonesia og Guyana, og bønner importeres til Nederland.
1723
Franskmennene introduserer kaffeplanten til Antillene.
1727
Portugiserne introduserer kaffeplanten til Brasil.
1730
- Britene introduserer kaffeplanten til Ceylon, Jamaika, Cuba og Sentral-Amerika.
- Spanjolene introduserer kaffeplanten til Colombia.
Hentet fra Wikipedia.no:
Vi regner med at kaffe ble introdusert i Norge på slutten av 1600-tallet, men at den var dyr og lenge var forbeholdt velstående borgere. Det første dokumenterte sporet etter kaffe i Christiania finner man i et skifte etter overtollbetjent Nicolay Flygl fra 1694. Her nevnes: 1 kofi potte og kiel av blich, verds 2 ort. En må anta at en god del av kaffen som ankom Norge de første årene ikke var ren import med tanke på videresalg, men ble medbrakt av handelsmenn som drakk kaffe selv og som introduserte den eksotiske drikken til sine økonomiske kontakter og nære bekjente.
Reisejournalen til Eberhard Zetner, en handelsmann fra Strasbourg fra år 1700, omtaler et besøk i Arendal der han bød en kjøpmann, og senere kjøpmannens datter, på kaffe. Den registrerte importen av kaffe på tidlig 1700-tall var lav, men økte raskt. Ifølge prosjektet «Historiske toll- og skipsanløpslister»s database over tollistene på nettet, mottok tollstedene Arendal, Bergen, Christiania, Molde og Trondheim i 1733 til sammen 640 kg kaffebønner. I 1756 hadde mengden importert kaffe økt til 17,5 tonn, og man ser at kaffe hadde spredt seg til enkelte velstående familier i innlandet, da en rik bondekvinne i Ringsaker serverte kaffe i 1740. De fem tollstedene beholdt altså ikke all kaffen selv, men distribuerte også kaffe til sine omland.
Hvis du er som oss og de fleste nordmenn skal vi tro statistikken, og har drukket en del kopper kaffe i ditt liv, så har du kanskje lagt merke til kaffegraderingen som vises på noen kaffepakninger.
Den korte forklaringen er at kaffe vurderes etter kvaliteten og størrelsen på de grønne kaffebønnene på en skala fra 1 til 20 - der en høyere score indikerer bedre kvalitet.
Bønnene med lavest kvalitet brukes normalt til andre kafferelaterte produkter - i alt fra drops og godteri til parfyme og kaffesirup. Bønner med medium kvalitet (10-15) brukes normalt til det vi kaller billigkaffe, supermarkedkaffe som du kan kjøpe i store kvantum til en billig pris. Dette er gjerne pulver- og filterkaffe.
Høykvalitetsbønner selges til kaffebrennerier og spesialistprodusenter. Caffè Vero kjøper inn bønner som defineres mellom 17-20, der de største bønnene brennes og pakkes som gourmetkaffe.
Den lange forklaringen på hvordan kaffe graderes starter med at det ikke finnes én universell gradering av kaffe. Hvert kaffeproduserende land har sine egne vilkår og kriterier, selv om flere av landene baserer hele eller deler av graderingen sin på noen felles rammeverk og kriterier. I praksis betyr dette at du kan stole på skalaen, men at vilkårene for hvor kaffen ender opp på skalaen kan variere basert på kaffebønnens opprinnelse.
Graderingen på kaffen du kjøper har en betydning, men smak og kvalitet på kaffen som ender opp i koppen din påvirkes like mye av prosessen som utføres på kaffebrenneriet, og hvor flink du er til å vedlikeholde bryggeutstyret ditt. Det er mange faktorer som påvirker kvaliteten på kaffen som leveres fra brenneriene. Alt fra vedlikehold av maskiner som brukes i prosessen til luftfuktighet, temperatur og naturligvis kompetansen til de som behandler kaffen.
Neste gang du kjøper kaffe, ta gjerne hensyn til graderingen. Men minst like viktig: ta godt vare på bryggeutstyret, kjøp skikkelig kvalitetskaffe og finn en blanding du liker!
]]>