Kaffens historie

av Petter Tancred Olsen

Bloggpost om kaffens historie i verden og i Norge

Kaffe er myteomspundet, og det finnes mange historier og myter om dens opprinnelse. 

Etter oljen, er kaffe verdens nest mest eksporterte råvare (lovlige!). Flere land baserer sin økonomi på produksjon og eksport av kaffe. 

Kaffens dokumenterte opprinnelse

Her ser vi på den kronologiske dokumentasjonen av viktige kafferelaterte historiske begivenheter:

År 800

Det er gjort arkeologiske funn i emiratene som bekrefter bruken av brent kaffe i Midt-Østen.

1400-tallet

Medisinske dokumenter (Avvicenna og Rhazes) beskriver en terapeutisk bruk av kaffe.

1592

Botaniker Prospero Alpino beskriver kaffeplanten og dens popularitet i Egypt.

1600-tallet

Kaffe introduseres og utvikles i Europa ikke bare til medisinsk bruk, men også som en drikke.

1645
Åpningen av den første kafeen i Venezia, Italia.

1652
Åpningen av den første kafeen i London, England.

1672
Åpningen av den første kafeen i Paris, Frankrike.

1683
Åpningen av den første kafeen i Wien, Østerrike.

1690
Åpningen av den første kafeen i Hamburg, Tyskland.

1700-tallet

- Eksport av kaffeplanten fra arabiske land til resten av verden.
- Nederlenderne eksporterer kaffeplanter fra Yemen til sine kolonier i Indonesia og Guyana, og bønner importeres til Nederland.

1723
Franskmennene introduserer kaffeplanten til Antillene.

1727
Portugiserne introduserer kaffeplanten til Brasil.

1730
- Britene introduserer kaffeplanten til Ceylon, Jamaika, Cuba og Sentral-Amerika.
- Spanjolene introduserer kaffeplanten til Colombia.

Historien til kaffe i Norge

Hentet fra Wikipedia.no:

Vi regner med at kaffe ble introdusert i Norge på slutten av 1600-tallet, men at den var dyr og lenge var forbeholdt velstående borgere. Det første dokumenterte sporet etter kaffe i Christiania finner man i et skifte etter overtollbetjent Nicolay Flygl fra 1694. Her nevnes: 1 kofi potte og kiel av blich, verds 2 ort. En må anta at en god del av kaffen som ankom Norge de første årene ikke var ren import med tanke på videresalg, men ble medbrakt av handelsmenn som drakk kaffe selv og som introduserte den eksotiske drikken til sine økonomiske kontakter og nære bekjente.

Reisejournalen til Eberhard Zetner, en handelsmann fra Strasbourg fra år 1700, omtaler et besøk i Arendal der han bød en kjøpmann, og senere kjøpmannens datter, på kaffe. Den registrerte importen av kaffe på tidlig 1700-tall var lav, men økte raskt. Ifølge prosjektet «Historiske toll- og skipsanløpslister»s database over tollistene på nettet, mottok tollstedene Arendal, Bergen, Christiania, Molde og Trondheim i 1733 til sammen 640 kg kaffebønner. I 1756 hadde mengden importert kaffe økt til 17,5 tonn, og man ser at kaffe hadde spredt seg til enkelte velstående familier i innlandet, da en rik bondekvinne i Ringsaker serverte kaffe i 1740. De fem tollstedene beholdt altså ikke all kaffen selv, men distribuerte også kaffe til sine omland.

Den største økningen i denne perioden skjedde de neste 38 årene, og i 1794 var importen av kaffebønner til de fem havnene kommet opp i hele 200 tonn. Dette tilsvarte nesten fire hundre ganger så mye kaffe som i 1733, kun 61 år tidligere. Store deler av kaffen ble importert via København, men handelsskip fra franske kolonier stod også for en stor andel av importen til Norge, da Frankrike produserte opp imot halvparten av verdens kaffe på slutten av 1700-tallet. Fortsatt var kaffen så dyr at den var forbeholdt handelsmenn og embetsmenn, men det er mulig at vanlige borgere hadde råd til kaffe til spesielle anledninger. Selv om importen økte stort gjennom 1700-tallet, kom sannsynligvis den store utbredelsen av kaffe i Norge først på 1800-tallet, da kaffen gradvis ble en folkedrikk.

Graf som viser norsk kaffeimport mellom 1732 og 1794

Sommeren 1821 gikk professor Christopher Hansteen til fots fra Christiania til Bergen, og da han kom til Uvdal øverst i Numedal, forteller han: Te og kaffe kjenner man i det høyeste av navn, og om enn de reisende medbringer samme, kan man ikke få dem tillavet av mangel på melk og fløte og av mangel på koke- og drikkekar. Da Hansteen ikke kunne få melk, må dette skyldes at buskapen var på setra. Utover på bygdene ble det neppe drukket noe særlig kaffe før omkring 1840–50, og mange steder tok det enda lenger tid før kaffen ble hverdagsdrikk.

Du kan lese mer om norsk kaffehistorie på Wikipedia.